Nordlige regioner: En reiselivs-destinasjon med stort vekstpotensial
Finnmark Fylke gjennomførte ”Finnmarkdagene i Arkhangelsk” i samarbeid med Arkhangelsk Oblast fra 31.5. til 2.6.05. Et av programpunktene var et seminar om næringslivsamarbeid mellom de to regionene med russiske og norske deltakere. På dette seminaret holdt russland.RU-utgiver og reiselivs-ekspert Ulrich Kreuzenbeck et referat om mulighetene for reiselivet i nordregionene som vi gjengir her (also with an [ English translation ] ).
På de internasjonale markedene registreres det en økende interesse for reiser til Russland. Landet er et av de siste reisemål i Europa og Asia som ikke er ”oppdaget” av masseturismen enda. Samtidig forandrer seg bildet av Russland i vestlige media. Det er ikke lengre bare meldinger med negative fortegn men i større grad positive nyheter om vekst og økende stabilitet som publiseres. Dette fører til at flere ”tørr” å reise til Russland.
Potensialet er stort. Tidligere har det vært reiser til Moskva og St. Petersburg samt Volgacruise som hadde et noenlunde stort volum. Noen entusiaster reiste med den Transsibirske jernbanen eller tok en badeferie ved Svartehavet. Turene ble i stor grad organisert gjennom spesialister, de fleste store operatørene turde ikke å satse på produktet.
Dette forandrer seg: Russland blir et produkt som også blir interessant for de store aktørene som vil åpne tilgangen til distribusjonsnettet av reisebyråer som de samarbeider med. Prognosene er bra for de fleste markedene – ikke minst for det norske. Tidligere ble det fra Norge gjennomført først og fremst turer til Murmansk som ligger kun noen timer fra den norske grensen. Og allermest korte turer med en eller to overnattinger. Men i fremtiden blir tilbudet nok mye mer variert og vil også omfatte større deler am Nordvest-Russland.
For Nordvestrussland kan man regne med at strekningen St. Petersburg – Solovki - Murmansk – Finnmark blir en ny hovedrute i et fremtidig reisemønster i Nordeuropa. Dessuten er rundreiser på strekningen Moskva-Arkhangelsk-Solovki-Karelen-St. Petersburg (med tilslutning via Murmansk til Finnmark) et meget interessant produkt med antakeligvis et betydelig potensial.
Hva slags reiseliv kan vi forvente oss?
Hva må man nå gjøre for å utløse dette store potensialet? Det finnes selvfølgelig ingen garanti for at turistene kommer – og helt sikkert kommer de ikke av seg selv. Man må jobbe med saken.
I denne sammenhengen er det viktig å belyse hva våre potensielle kunder forventer seg av oss som holder til nordområdene. Vet vi det, vet vi også hva slags reiselivsprodukter vi må utvikle og hva regionen kan forvente seg av reiselivsbransjen som helt sikkert vil bli en betydelig vekstbransje, selv om den ofte blir undervurdert i sin økonomiske betydning for det regionale næringslivet. Det er på en måte typisk at reiselivet spiller ingen rolle i den aktuelle og mye diskuterte Stortingsmelding ”Muligheter og utfordringer i nord”.
Jeg ønsker i første omgang å se litt på motivene som turistene har når de bestemmer seg for et reisemål. Dette alene er et tema for et helt seminar, men jeg skal begrense meg til noen hovedpunkter.
Hovedparten av turistreiser blir kjøpt av kunder som følger enkle basale instinkter. Deres motiver kan beskrives med de fire engelske S-ord: Sun, Sea, Sex and Spirituous – eller på norsk Sol, Strand, Sex og Sprit. Alt dette finnes selvfølgelig også i nordområdene, men en burde være realistisk nok å konstantere at Barentsregionen ikke ligger i Syden og at Solovki ikke er Ibiza.
Konsumenter som tilhører denne gruppen er unge mennesker uavhengig av tilhørighet til et bestemt sosial-demografisk segment eller det dreier seg om personer i ulike aldersgrupper som har en heller lavere utdanning og inntekt. Denne 4-S- gruppen er stor og de er grunnlaget for masseturismen, men det er åpensynlig at dette er ingen målgruppe som Barentsregionen burde satse på. Den er også preget av en heller liten reisekasse.
Så har vi densåkalte 4-A-gruppen som representerer den andre enden av skalaen: ”The Addicted Adventure Adrenaline Activists”. Gruppens medlemmer er interessert i å utfordre sine fysiske krefter – deres drivstoff er ikke vodka og øl men heller en energy drink. For dem betyr en vellykket ferie å sykle i fjellet, delta i en snøskutersafari, dykke i havet, klatre i fjellet – med andre ord: ”blood, sweat and adrenaline ...”
Men det finnes også den myke varianten av 4-A-gruppen: gjerne litt eldre personer, mest menn, som er glade i å fiske eller gå på jakt uten å slite seg helt ut – de er ute etter ”thrill” men med moderne bekvemmeligheter og uten altfor store fysiske utfordringer..
Nordvest-Russland kan tilby en del til dette segmentet. Det er betydelig mindre enn 4-S-gruppen, men de aktivitetene som appelerer til dem er viktige profildannende elementer og har en positiv utstråling også på dem som ikke er så aktive. Det gir rett og slett en bra følelse når en tar ferie i et område som er profilert blant annet gjennom sunne og sportive aktiviteter. Man kan gjerne betegne dette som en positiv image-transfer.
Markedsundersøkelser på de store markedene konkluderer med at aktivitetstilbud har et betydelig vekstpotensial. Dette henger sammen med en økende urbanisering av industrisamfunnene og en avtakende andel av fysiske aktiviteter i en vanlig kontorhverdag (som blir samtidig gjennom den teknologiske utvikling på kommunikasjonssiden mer og mer stressende) og behovet hos mange for å balansere dette gjennom fysiske aktiviteter i fritiden.
Så vil jeg komme til det segmentet som jeg pleier å betegne som ” The Triple-E`s - The Experienced, Educated Explorers”: de rutinerte, vel utdannete oppdagere. Den harde og egentlige kjerne av dem er ” The 4-E-group: The Elderly, Experienced , Educated Explorers” – eller på godt norsk: gamlingene med penger og oppdagelseslysten i behold. Denne gruppen er mindre enn de med de 4 S-ene, men den er likevel ganske stor og meget interessant for Barentsregionen. Typiske representanter for dem møter en for eksempel på Hurtigruta hvor gjennomsnittsalderen er betydelig høyere enn i befolkningen ellers, for å si det på en diplomatisk måte.
Vi snakker om folk som har sett verden – og vil se enda mer av den. Det dreier seg om veletablerte mennesker med en stabil inntekt over gjennomsnittet (og tilsvarende forbruk) som er interessert i nye erfaringer. De ønsker å besøke eksotiske plasser og unike destinasjoner, kjente ”highlights” men også ”hidden places”. E-folkene vil oppleve ”det typiske” – om enn bare i form av smaksprøver. De går ikke i dybden men samler på ”typiske” inntrykk, essensen av de ulike destinasjonene. Den vanlige reiseformen for dem er en rundreise som dekker et ganske stort område – en dag her, to dager der og så videre. Lokal og regional kultur, tradisjon og historie men også mat og håndverk – med hovedvekt på det tradisjonelle - er vesentlige ingredienser i deres reiseopplevelse.
Vanligvis bruker de ganske mye penger på sine turer, også for suvenirer og andre innkjøp og har betydning ikke bare for kjernen av reiselivsbransjen. Og når de har kommet hjem forteller de med stolthet i stemmen om deres “ekspedisjon” til spennende destinasjoner og begeistrer andre for en reise dit. De er med andre ord også gode markedsførere. Denne gruppen er meget interessant å sikte på når man skal utvikle reiselivsprodukter i Barentsregionen.
Det finnes flere andre målgrupper: for eksempel familier med barn. Men jeg tror at vår region er ikke den mest perfekte destinasjonen for dem.
Og så burde vi ikke glemme de spesielt interesserte: Personer som er lidenskapelig opptatt av et spesielt interesseområde. Det kan være kirkehistorie, kunst, musikk, mineraler, arkitektur, gamle biler, jernbaner, fugler – you name it. For flere av disse interessegruppene kan Nordvest-Russland være en attraktiv destinasjon for en tematur som kan være både en rundreise eller et stedsbasert opphold (for eksempel i forbindelse med festivaler eller større begivenheter).
Etter min oppfatning burde vi i Barentsregionen satse på følgende grupper:
- Oppdagerne (3 og 4 E gruppen)
- Aktivistene (4 A gruppen)
- De spesielt interesserte
Det vil si når spørsmålet er ” Hva slags reiseliv kan vi forvente oss i de nordlige regioner? ” er svaret mitt:
- Rundreisepakker med alle nødvendige delelementer for ”oppdagerne” og de som er interessert i tematurer, i form av lokale ”byggeklosser” som kan settes sammen av turoperatører til en helhetlig rundreisepakke (inkludert mobile byggeklosser i form av for eksempel cruisetilbud, men også vanlige transporttilbud)
- Lokale aktivitetstilbud for de som ønsker fysisk utfordring
- Lokale produkter for temainteresserte turister (delvis som ”byggeklosser”, delvis som stand alone tilbud)
-
La med nå komme til det andre spørsmålet som man har bedt meg om å svare på fra mitt ståsted:
Hva må vi gjøre for å få turistenes interesse?
Det første svaret mitt er: Vi må utvikle de rette produktene som passer for segmentene som vi har identifisert som viktige for vår region (dette er liksom nøkkelen til å skape et framgangsrik produkt men blir likevel ofte ignorert – med tilsvarende resultat)
Det andre er: Vi må profilere vårt område og våre produkter på en riktig måte slik at de blir betraktet som attraktive for de turistene som vi ønsker å tiltrekke
Det tredje svaret blir: Vi må forbedre samarbeidet i regionen innenfor reiselivsbransjen
Det fjerde svaret mitt: Vi må legge forholdene bedre til rette for turister, og da tenker jeg på kommunikasjon, standard på infrastruktur, tjenester og innreisebetingelser
Når det gjelder produkter har jeg inngangsvis nevnt et jeg ser to nye produktkombinasjoner i Nordvest-Russland som har muligheten til få en ikke uvesentlig markedsandel:
- En nye hovedåre mellom Sør og Nord: Strekningen St. Petersburg – Solovki - Murmansk – Finnmark som supplerer de tradisjonelle rutene gjennom Finland eller Sverige (her er for eksempel ”Festning til Festning-prosjektet av interesse, som knytter sammen St. Petersburg, Arkhangelsk/Solovki og Vardø/Finnmark)
- Rundreiser på strekningen Moskva-Arkhangelsk-Solovki-Karelen-St. Petersburg (med en tilslutningsrute via Murmansk til Finnmark)
Dessuten tror jeg som sagt at et annet produktfelt har et betydelig vekstpotensial:
- Lokale aktivitetsprodukter
- Lokale produkter for spesielt interesserte (men dette krever virkelige ”highlights”)
Når man ser på profilering og posisjonering av vårt område vil jeg nevne en del aspekter som jeg anser som betydelig – også når det gjelder dette punktet tillater tidsrammen kun å presentere noen hovedpunkter.
Nordvestrussland er et område som er:
- Eksklusivt: reiser utenfor masseturismens allfarveier
- Unikt: opplevelser som man ikke får andre plasser
- Eksotiskt: fokus på ting som er uvanlige, overraskende og annerledes på en positiv måte
- Ekstremt: et område i det høye Nord som er preget av kontraster som tar pusten fra mange, spesielt fra de som kommer uten fra (det er faktisk slik at de ”innfødte” ofte har problemer å se hva som er av interesse for turistene som kommer utenifra)
Området er dessuten preget av en del spennende sekundære attributer som aktivitetsmuligheter, multikultur, sovjetisk arv (”East meets West in the North”), midnattsol, nordlys, etniske minoriteter osv.
Noen hovedingredienser av profilen har med andre ord en ikke-materiell karakter og ligger på et psykologisk nivå.
Hvis vi klarer å utvikle den rette profilen kan vi supplere de materielle produktinvesteringene med en image som gjør de utviklede produktene mer verdifulle og gir en merverdi og ekstra utbytte. Det er viktig å huske at 100.000 gjester som bruker 1.500 Euro i området gir en bedre avkastning enn en million som bruker 400 Euro, fordi dekningsbidraget blir mye høyere i første tilfelle hvor leverandørene ikke må kjempe om hver eneste cent under forhandlingene med dem som selger til massemarkedet.
Med andre ord: Vår region burde være en destinasjon som ikke passer for alle og enhver men for folk som stiller krav som ligger over gjennomsnittet – og er villig og i stand til å betale for en ekslusiv, unik, eksotisk og ekstrem opplevelse.
Når dette er sagt vil jeg imidlertid gjøre oppmerksom på en sak: de ”tekniske” ting må tilfredsstille de internasjonale standardkrav. Dette gjelder punkter som overnattingssteder, restauranter, transport, service og kundevennlighet. At et produkt er enestående og eksotisk skal aldri brukes som unnskyldning for en dårlig prestasjon.
Spesielt det første og økonomisk mest interessante produktfelt (rundreisene) krever samarbeid mellom flere destinasjoner og flere partielle leverandører. Et vesentlig aspekt er – som jeg nevnte – at medlemmene av denne oppdager-gruppen ønsker generelt å oppleve et stort område: et fylke, län eller en oblast er ikke nok.
Skal man erobre nye markedsandeler for Nordområdene og spesielt for Nordvest-Russland er det ikke plass for lokalpatriotisme eller misunnelse. Klarer man ikke å få til et samarbeide og koordinasjon med naboene, klarer man heller ikke å få turister i et tilstrekkelig antall.
Det er viktig å stimulere turoperatører til å ta risikoen og utvikle turpakker og ta ansvar for dem i forhold til kundene sine – og ikke se skeptisk på deres aktiviteter fordi man ønsker å beskytte sine egne aktører. Dette ville føre til at man begrenser utviklingsmulighetene for hele reiselivsbransjen og supplerende bransjer og vil gjøre det umulig å utnytte markedspotensialet.
Mitt siste svar på spørsmålet om hva man skal gjøre for å få turistenes interesse var: å legge forholdene bedre tilrette. Også når det gjelder det punktet har jeg ikke anledning til å utdype problemstillingen. Jeg vil derfor fokusere på to aspekter som jeg personlig anser som meget viktig.
Det første er kommunikasjonsforhold, det vil si: transport.
Når jeg hadde mine første oppdrag i den russiske delen av Barentsregionen for seks, sju år siden, var mye annerledes enn idag. Jeg skal ikke mimre om de gamle tidene men vil heller peke på et paradoks. Selv om utviklingsgraden i regionen var denne gangen betydelig lavere enn i dag, fungerte persontransporten mellom regionen og utlandet mye bedre. Det var en nesten daglig flyforbindelse med Finnair mellom Helsingfors og Petrozavodsk i Karelen. Jeg husker at det fantes en flyrute fra Arkhangelsk via Petrozavodsk til Helsingfors og SAS hadde en rute mellom Stockholm og Arkhangelsk flere ganger i uken. Man kunne fly med Braathens fra Oslo via Tromsø til Murmansk. Det var en flyforbindelse mellom Kirkenes og Murmansk. Og Arkhangelsk Airlines betjente rutene Arkhangelsk-Murmansk-Rovaniemi-Luleå og Arkhangelsk-Murmansk-Tromsø. Av alt dette er bare den siste forbindelsen igjen.
Skal vi få det til å organisere rundreiser i Nordvest-Russland er vi avhengig av å ha bedre reiseforbindelser. Jeg ser blant annet en styrking eller etablering av følgende ruter som viktig:
- Forbindelsen mellom Arkhangelsk by og Solovki (også med båt). Dette er en nødvendighet hvis man skal organisere rundreiser som inkluderer både Arkhangelsk og Solovki
- Forbindelsen mellom Arkhangelsk og Petrozavodsk (flyrute). Også dette er en rute som er av betydning for en rundreise i området
- Forbindelsen mellom Kirkenes og Murmansk (ny flyrute). Hvis en slik rute korrsponderer med ruteflyene fra Oslo og charterflyene fra Tyskland til Kirkenes vil dette gi helt nye åpninger for reiseruter i regionen. En forlengring til Arkhnagelsk er også ønskelig (dette er også meget interessant for forretningsreisende)
- Forbindelsen mellom St. Petersburg og Finnmark (charterfly). En slik forbindelse trenger vi hvis vi skal profitere av at St. Petersburg blir en stadig viktigere innfallsport til Russland (med flere flyvninger fra de ekspanderende asistiske markedene, Tyskland og andre europeiske land, men også med hensyn til det store markedspotensialet som finnes i St. Petersburg regionen)
Uten slike forbindelser med tilfredsstillende frekvens og kapasitet vil det ikke være mulig å utvikle rundreisepakker – turistene må ha muligheten til å bevege seg fra den ene regionen til den andre.
Som andre punkt når det gjelder forhold som må legges bedre tilrette vil jeg nevne visumsproblematikken – det må være lettere og enklere å passere landegrensene mellom øst og vest.
Ukraina har per 1. mai 2005 opphevet visumsplikten blant annet for EU-borgere. Det første skrittet på veien dit bestod å avskaffe invitasjonssystemet i fjor. Dette ble gjort som et unilateralt tiltak og man har gått bort fra det rådende gjensidighetsprinsippet som er vanlig i diplomatiet. Målet er klart – man vil tiltrekke flere turister. Også Georgia har annonsert at de tenker i samme bane og skal innføre visumsfrie turistreiser, dette sa i alle fall statsminister Zurab Noghaideli og Kakha Sikharulidze, en representant for utenriksdepartementet, på georgisk TV i april.
Russlands president Vladimir Putin understreket i et intervju med nyhetsbyrået RIA Novosti etter toppmøtet mellom EU og Russland, den 10 mai 2005: “Visumfrie reiser er vårt endelige mål”.
Det er en kjennsgjerning at visumskravet er en terskel når det gjelder utviklingen av reiselivet – en høyere terskel enn de fleste tror. Det kan de bekrefte som jobber med internasjonale turistreiser.
Barentssekretariatet har gjennomført en undersøkelse i Murmansk Oblast. Et av spørsmålene var om konsekvensene av visumsplikten for reiser til Norge – svaret var tydelig. Visumsplikten (inkludert kostnadene og ulempene som er forbundet med den) har stor betydning for russere som kunne tenke seg å reise til Norge og resulterer i at mange blir hjemme eller reiser heller til Schengen-landet Finland som gjør det mye enklere å oppnå visum. Og dette gjelder sikkert også den andre veien, det vil si for utlendinger som er interessert i å besøke Russland.
La oss prøve et lite regnestykket. Hvis en opphevelse av de eksisterende visumskravene for en reise til Russland ble vedtatt, så er det ingen urealistisk anslag at 50.000 flere utenlandske turister ville reise via Norge og Finland til Nordvest-Russland. La oss så regne med at de ville i gjennomsnittet bruke 500 Euro per person. Dette ville gi en meromsetning på 25 milloner Euro eller 210 millioner norske kroner eller 850 millioner rubel for reiselivsbransjen i Nordvest-Russland. Dette er en utfordring til politikkere, ikke bare til dere som er her på seminaret: prøv å få til en ordning som gjør det enklere å krysse grensene. Avkastningen av et slikt tiltak ville være enormt.
Det må i utgangspunktet skje noe på begge sider. Så lenge noen skandinaviske Schengenland gjør det ekstra vanskelig for russere å reise til dem kan man neppe regne med at russerne gjør det lettere for besøkende fra disse land å krysse grensen.
Jeg oppfordrer derfor politikerne å engasjere seg sterkere for dette temaet som etter min mening burde spille en sentral rolle også i rammen av Barentssamarbeidet.Hvis man oppnår en opphevelse av visumsplikten ville dette bety mye mer enn de fleste produktutviklings- og markedsføringstiltak. [ Ulrich Kreuzenbeck / russland.RU – internettavisen ]
© russland.RU - internettavisen
Finnmark Fylke gjennomførte ”Finnmarkdagene i Arkhangelsk” i samarbeid med Arkhangelsk Oblast fra 31.5. til 2.6.05. Et av programpunktene var et seminar om næringslivsamarbeid mellom de to regionene med russiske og norske deltakere. På dette seminaret holdt russland.RU-utgiver og reiselivs-ekspert Ulrich Kreuzenbeck et referat om mulighetene for reiselivet i nordregionene som vi gjengir her (also with an 
